Juletradisjoner

Jeg synes det beste med jula er adventstida og alt den bringer med seg. Noen forbinder førjulstida med julegavestress, og mas med baking, julepynt og andre forberedelser. Jeg forbinder den med (stearin)lys i hverdagen, julekalenderen på NRK sammen med datteren min, klementiner og pepperkaker og gode minner. Tidligere har det vært tradisjon å se de ulike julekalendrene på NRK som "Amalies jul", "Jul i blåfjell" og "Jul på månetoppen", også før jeg fikk barn selv. I år er det en ny julekalender som heter "Julekongen", og selv om den har fått en del kritikk synes jeg det er like koselig i stua hver kveld klokken 18.00. Det er tradisjonen som skaper stemningen, i alle fall hos oss.

I skolen markeres også adventstida, med både julepynt, juleverksted, julefrokost og adventskalendere. Jeg har alltid syntes det var så koselig på skolen i førjulstida, med forventningsfulle og julestemte elever og lærere. Det er mange muligheter for læringsarbeid i de fleste fag knyttet til julehøytiden, som kanskje er motiverende i seg selv for mange elever. For eksempel kan man jobbe med tekst-skaping i norskfaget hvor klassen lager sitt eget juleeventyr. Dette kan dramatiseres og framføres for foreldrene på juleavslutninga, og dermed har elevene en reell mottaker for eventyret (som spiller en stor rolle for motivasjonen). Det finnes sikkert uendelig mange gode ideer til læringsarbeid i norskfaget knyttet til julehøytida.

Har dere noen gode erfaringer fra skolen og adventstida?

Superstudent?

Eksamen nærmer seg med stormskritt, og pensumbøkene gløder omtrent der de ligger strødd utover bordet. Det virker umulig å skulle huske alt jeg leser. Jeg har hørt at det ikke hjelper å "pugge" pensumet rett før eksamen, men jeg kan liksom ikke la være heller. Den ultimate superstudenten er kanskje den som leser jevnt og trutt hele året, og bruker gode studieteknikker for å tilegne seg stoffet. Jeg vet ikke hvor mange dette gjelder for, men jeg synes det er vanskelig å huske det jeg leste i september, og har derfor behov for å repetere det meste nærmere eksamen. Da sitter jeg plutselig med veldig mange sider å lese på ganske kort tid. For å "løse" dette problemet googlet jeg "studieteknikk eksamen", og fant en artikkel om superstudenten på studenttorget.no. Her ble det blant annet beskrevet en teknikk som kalles kopimemorering. Teknikken går ut på å lage et tankekart over det det mest sentrale (et sammendrag) i pensumet. Deretter skal man bruke noen minutter på å memorere tankekartet, før man legger det bort og forsøker å lage tankekartet på nytt etter egen hukommelse. Metoden skal gjentas til man kan lage hele tankekartet uten hjelp fra det originale. Da kan man også lage tankekartet på et kladdeark på selve eksamen, og har dermed et slags egenprodusert "pensum" tilgjengelig.

Metoden høres for så vidt ikke dum ut, men jeg er ikke helt overbevisst om at den fungerer særlig godt på en eksamen hvor forståelse og refleksjon preger oppgavene. Hva er det egentlig som er viktig å kunne? Memorering eller forståelse, eller begge deler?

http://www.studenttorget.no/index.php?show=41&expand=3795,41&artikkelid=10965

Biletforteljinga

Ei av oppgåvene dette semesteret var å lage ei biletforteljing i Photostory 3, med eit norskfagleg innhald. Ei sleit litt med å finne ut kva slags tema eg skulle ta utgangspunkt i (det kan ofte vere vanskeleg når ein har for mykje å velje mellom), men eg landa til slutt på korleis ein kan bruke naturen til å lære og arbeide med bokstavar på småtrinnet. Eg har stor tru på undervisning utomhus, og borte frå stol-og-pult-arbeid, slik at elevane kan jobbe praktisk med læringsarbeid samstundes som dei får sjansen til å bevege seg. Det finnes mange muligheiter for praktisk arbeid utomhus innanfor dei fleste fag i skulen, så lenge ein som lærer er engasjert og villig til å planlegge slik undervisning.

I biletforteljinga skisserte eg korleis elevane kan jobbe med bokstavar utomhus, mellom anna ved å skrive/forme dei med ulike materialar dei sjølv kan finne i skogen eller i fjæra. Ideen har utgangspunkt i ein artikkel vi leste i fjor som handlet om 6-åringers konsentrasjonsevner og behov for fysisk aktivitet, og forskjellane mellom kjønna. Det ble mellom anna beskrive korleis ein lærer hadde laga eit undervisningsopplegg til ein førsteklasse, då dei hadde I som ukas bokstav. Ho kledde seg då ut som ein indianar, og hang opp mange is i trea i skulegarden.  Ispinnane brukte elevane til å lage bokstaven I på bakken i ulike størrelsar. Eg tenkjer at liknande aktivitetar kan planleggjas for alle bokstavane, og kanskje vil slike opplegg bidra til ei god skrive- og leseutvikling, å motivere fleire elevar til å øve seg på å skrive og forme bokstaver.

Er det nokon som hugsar kven som hadde skrevet denne artikkelen? Eg trur tittelen var «Gutter, skolens tapere?».

Ut på tur!

Den fantastiske vinteren har innhentet alle oss i nord, og barna på skolen og i barnehagen storkoser seg ute i alt det hvite(i alle fall her i strøket). Jeg synes verden er ekstra vakker med snødekte fjell og trær, og mulighetene for uteaktiviteter er mange. Man kan lage snølykter som lyser opp mørke vinterkvelder, snømenn med gulrotnese og hatt eller arrangere akekonkurranse i akebakken. Og man kan ha uteskole!

På en skole i nærmiljøet har en 2. klasse, sammen med lærere og foreldre, laget et «klasserom» i en lysning i skogen ikke langt fra skolen, med torvtak og stubber til å sitte på. Klassen går ofte på tur i området, og nå kan de i tillegg ha undervisning i sitt eget uteklasserom.

 Her har de blant annet jobbet med «forskerboka», ei skrivebok som hver elev har hatt siden 1. klasse, hvor de forsker på ulike ting i naturen. Sist gang forsket de på trær og hva som skjer med dem når det blir høst og vinter, og så tegnet de et tre de så fra uteklasserommet på en side i boka si. Etterpå snakket de om hva de hadde funnet ut om treet, og hva som skjedde 

med bladene som mistet grønnfargen sin og falt av greinene, før de skrev hver sin tekst om dette på den motsatte siden av tegningen. Slik skapte elevene tekster med utgangspunkt i egne erfaringer.

Klassen har også hatt uteskole med veiledet lesing i norsk og hinderløype i kroppsøving. Da hadde alle med seg hvert sitt lesehefte, og læreren hadde høytlesing med hver av de fem lesegruppene etter tur. I mellomtiden oppholdt de andre fire gruppene seg et stykke unna uteklasserommet, hvor de planla og organiserte en hinderløype i skogen for hele klassen. Etter at alle gruppene hadde vært gjennom veiledet lesing i uteklasserommet, deltok hele klassen i hinderløypen.

Jeg synes det var utrolig inspirerende å høre om dette prosjektet med uteskole og uteklasserom, og ble imponert over elevenes og foreldrenes engasjement. Det viser at mulighetene er uendelige for gode og varierte arbeidsmetoder i skolen, også ute i naturen.

Pensumlitteratur med konkrete arbeidsmetodar

Eg har ofte høyrt lærarar klage over læreplanverket for Kunnskapsløftet, og kor lite konkret læreplanane er i motsetnad til den gamle planen L97. Eg forstår kva dei meinar når eg sjølv blir frustrert over mykje av vår pensumlitteratur, som er vel og bra teoretisk, men som inneheld veldig lite om konkrete arbeidsmetodar i samsvar med det pedagogiske stoffet og dei ulike læringssyna. Erfaringane vi har hatt i praksis har sjølvsagt vore til hjelp, og det er da eg verkelig forstår mykje av det teoretiske stoffet vi har vore gjennom i forkant. Men praksisperiodane er korte, og det teoretiske stoffet dominerer studieløpet, etter mi meining. Eg saknar litteratur som skildrar konkrete arbeidsmetodar, og som beskriv korleis disse samsvarar med Lk06.

Derfor ble eg veldig glad då eg oppdaga at vi har ei veldig god bok i norskfaget som har nettopp eit slikt innhald. «Dialogar om tekst» av Anne Håland og Rutt Trøite Lorentzen har mellom anna gode beskrivingar av ulike læringsteoriar og korleis dei passer inn i dagens skule, i tillegg til nyttige skildringar av konkrete arbeidsmetodar med tekst i norskfaget på ulike trinn i grunnskulen. I første kapittel skriv forfattarane at «Det skal alltid vera samsvar mellom dei teoriane ein trur på og støttar seg til, og den undervisninga ein gjennomfører i klasserommet. Læringsteoriane er overordna undervisninga. Det er også Læreplanverket for Kunnskapsløftet» (s. 29). Det er nettopp dette samsvaret eg ser på som ei stor utfordring, særlig når mykje av pensumet gir meg inntrykk av eg «står aleina» når det gjeld å planlegge konkrete arbeidsmetodar. Eg har ikkje lest så veldig mykje i boka enno, men eg har ei kjensle av at ho kjem til å bli veldig nyttig for meg som lærar i norskfaget!

Leselyst og Astrid Lindgren

Eg er av den tru at det finnast ei bok for alle, sjølv og nokon seier dei ikkje liker bøker (eller å lese). Dersom ein klarar å formidle ein historie med den fantasien og innlevinga ein opplever når ein les ei god bok, trur eg dei aller fleste vil bli glad i bøker. For meg var det mamma som ble kjelda til leselyst og interessa for bøker. Ho leste mykje for meg då eg var lita, og eg likte spesielt godt bøkene til Astrid Lindgren. Favorittane var «Brødrene Løvehjerte» og «Mio min Mio», og lesestunda på kveldane er nokre av dei beste barndomsminna eg har. Denne lesegleda førte til leselyst etter kvart som eg lærte meg å lese sjølv, og tørsta etter bøker vil nok aldri slokne. Eg trur også at leselyst kan overføras, og at interesse og engasjement kan smitte over på andre. For eksempel har eg lest bøker for dottera mi sidan ho var nyfødt, og ho er allereie veldig glad i bøker, 16 månader gammal.  Når vi les ei bok på kvelden sit ho som eit tent lys på fanget, og blar vidare etter kvart som eg les.

Astrid Lindgren er min favorittforfattar når det gjeld barnebøker, og eg synest det ar fantastisk at fortellingane hennes er så tidlause. «Emil i lønneberget», «Pippi Langstrømpe», og «Barna i bakkebygrenda» sendes fortsatt på tv, med stor suksess så vidt eg veit (sjølv om det er synd at dei har starta å sende noko med norsk tale). Då vi var på ferie i Spania i sommar, snakka vi med ein som budde der som sa at han var stor fan av «Pipi Calzaslargas» (som betyr Pippi Storfot) då han var liten. Eg synest det er veldig inspirerande at ein person kan gjere så stort inntrykk på så mange menneskjer over heile verda med fortellingane sine, og det må jo vere eit bevis på kor fantastisk disse forteljingane verkeleg er! Eg kjem heilt sikkert til å lese Astrid Lindgrens bøker til mine eigne barn, og til elevane i skulen, overtydd om at dei vil bidra til leselyst og interesse for bøker.

En liten tanke om blogging i norskfaget...

I løpet av studiet har jeg skrevet mange oppgaver, og har etterhvert blitt tryggere på å skrive tekster. En vedvarende utfordring er at jeg ofte har en tendens til å fokusere veldig på hva jeg tror lærerne er ute etter, i stedet for utelukkende å fokusere på formidling av innholdet i teksten. Det slo meg da jeg leste i Norskboka.no (s. 100), hvor det står at "elevene skriver ikke bare for læreren" som en grunn til å blogge i norskfaget, at nettopp blogging er en god øvelse i forhold til denne utfordringen. Elever (og studenter) får mulighet til å skrive tekster som hvem som helst kan lese det, og da vil fokuset naturlig dreie seg helt og holdent om tekstens innhold (etter min erfaring). Med andre ord er det vanskelig og tilpasse en tekst etter leseren når man ikke vet hvem det er. Jeg tror absolutt blogging kan være et godt verktøy i forhold til skrivetrening og tekstmestring i norkfaget, så vel som i andre fag.

- Ina

Norskboka.no

Jeg har så smått begynt å lese i en av pensumbøkene våre, Norskboka.no, og må si at jeg synes den er overraskende nyttig! Det lille jeg har lest til nå har gitt meg nye input i forhold til bruk av ulike digitale verktøy i skolen. Blant annet presenterte forfatteren et program som heter "Dropbox"(s. 17), som gir deg mulighet til å lagre dokumenter i en trygg mappe på internett uavhengig av hvilken datamaskin man arbeider på. Dersom man ofte arbeider på ulike datamaskiner, som jo er typisk i dag (jobb-pc, privat pc, nettbrett etc.), lagrer dette programmet automatisk den oppdaterte versjonen slik at man alltid har tilgang til det. Veldig smart!

I boka ble det også presentert en liste over hvilke IKT-ferdigheter forfatteren mener er nødvendige for en lærer (s. 27). Disse 19 punktene ga meg en pekepinn i forhold til hvilke ferdigheter jeg har, og hvilke jeg bør forbedre. Så langt er jeg veldig fornøyd med denne pensumboka, som er både interessant og lettlest :)

- Ina

ScreenHunter

Vi har nylig fått en oppgave i norsk hvor vi skal lage en presentasjon av oss selv i et word-dokument. Presentasjonen skal være en sammensatt tekst, og skal blant annet inneholde et bilde av bostedet vårt i google maps. Dette bød på hodebry for min utekniske hjerne, og min vanlige taktikk med "copy - paste" fungerte dårlig. Til min lettelse fikk jeg et godt tips av læreren vår om å laste ned et program som heter ScreenHunter, og da gikk resten lett som en lek! Jeg kopierte et utsnitt som viser hvor jeg bor i google maps, og lagret dette som et bilde. Deretter limte jeg det inn i dokumentet.

Kanskje er jeg den eneste som plagdes med dette, men jeg tenkte likevel det kunne være smart å skrive et innlegg i tilfelle flere møter samme utfordring :)

Linken til ScreenHunter: http://www.wisdom-soft.com/products/screenhunter_free.htm

-Ina-

Ikke verst...

Jammen var det ikke så vanskelig å opprette en blogg som jeg hadde trodd! Et skikkelig boost for min tekniske selvtillit (som ikke er særlig høy i utgangspunktet).

Denne bloggen vil handle om faget Norsk 2 i læreutdanningen ved Universitetet i Nordland. Velkommen :)