Eg har
ofte høyrt lærarar klage over læreplanverket for Kunnskapsløftet, og kor lite
konkret læreplanane er i motsetnad til den gamle planen L97. Eg forstår kva dei
meinar når eg sjølv blir frustrert over mykje av vår pensumlitteratur, som er
vel og bra teoretisk, men som inneheld veldig lite om konkrete arbeidsmetodar i
samsvar med det pedagogiske stoffet og dei ulike læringssyna. Erfaringane vi
har hatt i praksis har sjølvsagt vore til hjelp, og det er da eg verkelig
forstår mykje av det teoretiske stoffet vi har vore gjennom i forkant. Men
praksisperiodane er korte, og det teoretiske stoffet dominerer studieløpet,
etter mi meining. Eg saknar litteratur som skildrar konkrete arbeidsmetodar, og
som beskriv korleis disse samsvarar med Lk06.
Derfor
ble eg veldig glad då eg oppdaga at vi har ei veldig god bok i norskfaget som
har nettopp eit slikt innhald. «Dialogar om tekst» av Anne Håland og Rutt
Trøite Lorentzen har mellom anna gode beskrivingar av ulike læringsteoriar og
korleis dei passer inn i dagens skule, i tillegg til nyttige skildringar av
konkrete arbeidsmetodar med tekst i norskfaget på ulike trinn i grunnskulen. I
første kapittel skriv forfattarane at «Det skal alltid vera samsvar mellom dei
teoriane ein trur på og støttar seg til, og den undervisninga ein gjennomfører
i klasserommet. Læringsteoriane er overordna undervisninga. Det er også Læreplanverket
for Kunnskapsløftet» (s. 29). Det er nettopp dette samsvaret eg ser på som ei
stor utfordring, særlig når mykje av pensumet gir meg inntrykk av eg «står
aleina» når det gjeld å planlegge konkrete arbeidsmetodar. Eg har ikkje lest så
veldig mykje i boka enno, men eg har ei kjensle av at ho kjem til å bli veldig
nyttig for meg som lærar i norskfaget!
Jeg er enig i at det kanskje ikke er så stort fokus på konkrete arbeidsmetoder, og jeg blir også veldig glad når det kommer tips til hvordan man kan gjøre det. Trude skrev i sin blogg om en oppgave som gikk på å "tømme bildet for ord" og det synes jeg var en kjempegod ide som jeg stjeler med meg videre. Tror det blir viktig å bruke andre som har jobbet litt for å få ideer og tips til hvordan vi kan legge opp undervisningen. :)
SvarSlettJa helt klart, erfaring er nok stikkordet her! Likevel synes jeg det er veldig kjekt å lese litteratur hvor undervisningens "hvordan" knyttes opp til undervisningens "hvorfor". Jeg mener å huske at May-Britt presenterte en del eldre bøker i fjor som hadde gode beskrivelser av arbeidsformer- og metoder, noe som kan tyde på at det var vanligere å skrive slike bøker når det var L97 som gjaldt. Faglitteraturen i dag er kanskje mer tilpasset Kunnskapsløftet, som jo er noe mer "ukonkret" enn den forrige planen.
SvarSlettLK06 gir oss riktignok utfordringer, men alle muligheter. Jeg skjønner godt en lærerstudents usikkerhet og ønske om "oppskrifter". Du kjenner selvfølgelig fra pedagoikk-teorien utviklinga fra novise til ekspert. Til å begynne med trenger vi noe å støtte oss til, opplegg og erfarne kollegaer. Etter hvert kommer den frigjørende og kompetente tryggheten.
SvarSlettJeg liker det du gjengir om samsvar mellom det du tror på og det du gjør. Jeg er ikke overbevist om at alle lærere (lærere flest?) har klart for seg hva de tror på av læring og lar det bestemme hvordan de tilrettelegger. Mange gjør det de alltid har gjort, det de selv ble utsatte for som elever og studenter, det det er kultur (ukultur?) for ved den skolen der de jobber.
Hvordan dele kunnskap og erfaring ut over å lese bøker? Arne Krokan skriver i "Smart læring" om konnektivismen og personlige læringsnettverk: "Et personlig læringsnettverk vil bestå av kollegaer, fagfolk i ulike sektorer, studenter og elever og andre berørte parter. Det vil også bestå av nettbaserte fora, av diskusjoner, av blogger, av wikier og bøker, av alle mulige kilder som kan bidra til økt kunnskap, motivasjon og læring".
Er du ikke innenfor slike nettverk, blir du mer og mer utenfor. (Min egen spissformulering av hva det vil si å være lærende og lærer fremover.)
Jeg ser hvordan Lk06 åpner for muligheter, både når det gjelder lærerstil, læringsteorier og individuell tilpasning. På den måten er kankskje Lk06 en bedre plan enn de tidligere. Likevel savner jeg mer litteratur med forslag/eksempler på hvordan man kan legge opp undervisningen. På den måten kan man fortsatt undervise "på sin måte", men kanskje slipper man at veldig mange lærere bruker mye tid på å planlegge, i mer eller mindre grad, det samme. Som du sier har vi behov for noe å støtte oss til i starten, kanskje som et "støttende stillas" (Bruner)?
SvarSlettDu har nok rett i at lærere flest ikke har helt klart for seg hvilke læringsteorier de tror på, men man kan i alle fall ha som mål at man skal tilrettelegge undervisningen på best mulig måte i samsvar med det man vet man tror på. Dersom man er innenfor slike nettverk som du beskriver, tror jeg man har større muligheter til å utvikle seg som lærer, og at sjansen er mindre for at man "går seg fast" i et spor eller i den kulturen som preger skolen man jobber på.