Leselyst og Astrid Lindgren

Eg er av den tru at det finnast ei bok for alle, sjølv og nokon seier dei ikkje liker bøker (eller å lese). Dersom ein klarar å formidle ein historie med den fantasien og innlevinga ein opplever når ein les ei god bok, trur eg dei aller fleste vil bli glad i bøker. For meg var det mamma som ble kjelda til leselyst og interessa for bøker. Ho leste mykje for meg då eg var lita, og eg likte spesielt godt bøkene til Astrid Lindgren. Favorittane var «Brødrene Løvehjerte» og «Mio min Mio», og lesestunda på kveldane er nokre av dei beste barndomsminna eg har. Denne lesegleda førte til leselyst etter kvart som eg lærte meg å lese sjølv, og tørsta etter bøker vil nok aldri slokne. Eg trur også at leselyst kan overføras, og at interesse og engasjement kan smitte over på andre. For eksempel har eg lest bøker for dottera mi sidan ho var nyfødt, og ho er allereie veldig glad i bøker, 16 månader gammal.  Når vi les ei bok på kvelden sit ho som eit tent lys på fanget, og blar vidare etter kvart som eg les.

Astrid Lindgren er min favorittforfattar når det gjeld barnebøker, og eg synest det ar fantastisk at fortellingane hennes er så tidlause. «Emil i lønneberget», «Pippi Langstrømpe», og «Barna i bakkebygrenda» sendes fortsatt på tv, med stor suksess så vidt eg veit (sjølv om det er synd at dei har starta å sende noko med norsk tale). Då vi var på ferie i Spania i sommar, snakka vi med ein som budde der som sa at han var stor fan av «Pipi Calzaslargas» (som betyr Pippi Storfot) då han var liten. Eg synest det er veldig inspirerande at ein person kan gjere så stort inntrykk på så mange menneskjer over heile verda med fortellingane sine, og det må jo vere eit bevis på kor fantastisk disse forteljingane verkeleg er! Eg kjem heilt sikkert til å lese Astrid Lindgrens bøker til mine eigne barn, og til elevane i skulen, overtydd om at dei vil bidra til leselyst og interesse for bøker.