Eg har
ofte høyrt lærarar klage over læreplanverket for Kunnskapsløftet, og kor lite
konkret læreplanane er i motsetnad til den gamle planen L97. Eg forstår kva dei
meinar når eg sjølv blir frustrert over mykje av vår pensumlitteratur, som er
vel og bra teoretisk, men som inneheld veldig lite om konkrete arbeidsmetodar i
samsvar med det pedagogiske stoffet og dei ulike læringssyna. Erfaringane vi
har hatt i praksis har sjølvsagt vore til hjelp, og det er da eg verkelig
forstår mykje av det teoretiske stoffet vi har vore gjennom i forkant. Men
praksisperiodane er korte, og det teoretiske stoffet dominerer studieløpet,
etter mi meining. Eg saknar litteratur som skildrar konkrete arbeidsmetodar, og
som beskriv korleis disse samsvarar med Lk06.
Derfor
ble eg veldig glad då eg oppdaga at vi har ei veldig god bok i norskfaget som
har nettopp eit slikt innhald. «Dialogar om tekst» av Anne Håland og Rutt
Trøite Lorentzen har mellom anna gode beskrivingar av ulike læringsteoriar og
korleis dei passer inn i dagens skule, i tillegg til nyttige skildringar av
konkrete arbeidsmetodar med tekst i norskfaget på ulike trinn i grunnskulen. I
første kapittel skriv forfattarane at «Det skal alltid vera samsvar mellom dei
teoriane ein trur på og støttar seg til, og den undervisninga ein gjennomfører
i klasserommet. Læringsteoriane er overordna undervisninga. Det er også Læreplanverket
for Kunnskapsløftet» (s. 29). Det er nettopp dette samsvaret eg ser på som ei
stor utfordring, særlig når mykje av pensumet gir meg inntrykk av eg «står
aleina» når det gjeld å planlegge konkrete arbeidsmetodar. Eg har ikkje lest så
veldig mykje i boka enno, men eg har ei kjensle av at ho kjem til å bli veldig
nyttig for meg som lærar i norskfaget!
