Superstudent?

Eksamen nærmer seg med stormskritt, og pensumbøkene gløder omtrent der de ligger strødd utover bordet. Det virker umulig å skulle huske alt jeg leser. Jeg har hørt at det ikke hjelper å "pugge" pensumet rett før eksamen, men jeg kan liksom ikke la være heller. Den ultimate superstudenten er kanskje den som leser jevnt og trutt hele året, og bruker gode studieteknikker for å tilegne seg stoffet. Jeg vet ikke hvor mange dette gjelder for, men jeg synes det er vanskelig å huske det jeg leste i september, og har derfor behov for å repetere det meste nærmere eksamen. Da sitter jeg plutselig med veldig mange sider å lese på ganske kort tid. For å "løse" dette problemet googlet jeg "studieteknikk eksamen", og fant en artikkel om superstudenten på studenttorget.no. Her ble det blant annet beskrevet en teknikk som kalles kopimemorering. Teknikken går ut på å lage et tankekart over det det mest sentrale (et sammendrag) i pensumet. Deretter skal man bruke noen minutter på å memorere tankekartet, før man legger det bort og forsøker å lage tankekartet på nytt etter egen hukommelse. Metoden skal gjentas til man kan lage hele tankekartet uten hjelp fra det originale. Da kan man også lage tankekartet på et kladdeark på selve eksamen, og har dermed et slags egenprodusert "pensum" tilgjengelig.

Metoden høres for så vidt ikke dum ut, men jeg er ikke helt overbevisst om at den fungerer særlig godt på en eksamen hvor forståelse og refleksjon preger oppgavene. Hva er det egentlig som er viktig å kunne? Memorering eller forståelse, eller begge deler?

http://www.studenttorget.no/index.php?show=41&expand=3795,41&artikkelid=10965

Biletforteljinga

Ei av oppgåvene dette semesteret var å lage ei biletforteljing i Photostory 3, med eit norskfagleg innhald. Ei sleit litt med å finne ut kva slags tema eg skulle ta utgangspunkt i (det kan ofte vere vanskeleg når ein har for mykje å velje mellom), men eg landa til slutt på korleis ein kan bruke naturen til å lære og arbeide med bokstavar på småtrinnet. Eg har stor tru på undervisning utomhus, og borte frå stol-og-pult-arbeid, slik at elevane kan jobbe praktisk med læringsarbeid samstundes som dei får sjansen til å bevege seg. Det finnes mange muligheiter for praktisk arbeid utomhus innanfor dei fleste fag i skulen, så lenge ein som lærer er engasjert og villig til å planlegge slik undervisning.

I biletforteljinga skisserte eg korleis elevane kan jobbe med bokstavar utomhus, mellom anna ved å skrive/forme dei med ulike materialar dei sjølv kan finne i skogen eller i fjæra. Ideen har utgangspunkt i ein artikkel vi leste i fjor som handlet om 6-åringers konsentrasjonsevner og behov for fysisk aktivitet, og forskjellane mellom kjønna. Det ble mellom anna beskrive korleis ein lærer hadde laga eit undervisningsopplegg til ein førsteklasse, då dei hadde I som ukas bokstav. Ho kledde seg då ut som ein indianar, og hang opp mange is i trea i skulegarden.  Ispinnane brukte elevane til å lage bokstaven I på bakken i ulike størrelsar. Eg tenkjer at liknande aktivitetar kan planleggjas for alle bokstavane, og kanskje vil slike opplegg bidra til ei god skrive- og leseutvikling, å motivere fleire elevar til å øve seg på å skrive og forme bokstaver.

Er det nokon som hugsar kven som hadde skrevet denne artikkelen? Eg trur tittelen var «Gutter, skolens tapere?».

Ut på tur!

Den fantastiske vinteren har innhentet alle oss i nord, og barna på skolen og i barnehagen storkoser seg ute i alt det hvite(i alle fall her i strøket). Jeg synes verden er ekstra vakker med snødekte fjell og trær, og mulighetene for uteaktiviteter er mange. Man kan lage snølykter som lyser opp mørke vinterkvelder, snømenn med gulrotnese og hatt eller arrangere akekonkurranse i akebakken. Og man kan ha uteskole!

På en skole i nærmiljøet har en 2. klasse, sammen med lærere og foreldre, laget et «klasserom» i en lysning i skogen ikke langt fra skolen, med torvtak og stubber til å sitte på. Klassen går ofte på tur i området, og nå kan de i tillegg ha undervisning i sitt eget uteklasserom.

 Her har de blant annet jobbet med «forskerboka», ei skrivebok som hver elev har hatt siden 1. klasse, hvor de forsker på ulike ting i naturen. Sist gang forsket de på trær og hva som skjer med dem når det blir høst og vinter, og så tegnet de et tre de så fra uteklasserommet på en side i boka si. Etterpå snakket de om hva de hadde funnet ut om treet, og hva som skjedde 

med bladene som mistet grønnfargen sin og falt av greinene, før de skrev hver sin tekst om dette på den motsatte siden av tegningen. Slik skapte elevene tekster med utgangspunkt i egne erfaringer.

Klassen har også hatt uteskole med veiledet lesing i norsk og hinderløype i kroppsøving. Da hadde alle med seg hvert sitt lesehefte, og læreren hadde høytlesing med hver av de fem lesegruppene etter tur. I mellomtiden oppholdt de andre fire gruppene seg et stykke unna uteklasserommet, hvor de planla og organiserte en hinderløype i skogen for hele klassen. Etter at alle gruppene hadde vært gjennom veiledet lesing i uteklasserommet, deltok hele klassen i hinderløypen.

Jeg synes det var utrolig inspirerende å høre om dette prosjektet med uteskole og uteklasserom, og ble imponert over elevenes og foreldrenes engasjement. Det viser at mulighetene er uendelige for gode og varierte arbeidsmetoder i skolen, også ute i naturen.